Kjemp for kysten

Leserbrevet av Ketil Hindenes, Sandsli februar 2007, tar opp demokratiunderskuddet i NVEs konsesjonsprosesser for vindkraftutbygging.

"Jeg opplever at demokratiet er satt ut av spill i kampen om kysten"
Det er med sjokk, vantro og fortvilelse jeg registrerer at kystsamfunn er blitt fullstendig overkjørt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i konsesjonsbehandlingene for vindkraftverk. NVE har arrogant neglisjert alle de uhyrlige konsekvensene denne gigant-industrialiseringen får for folk og miljø. Begrunnelsene for konsesjon er for de forskjellige anleggene like identitetsløse som turbinene selv. «Miljøvennlig kraftproduksjon» og «viktig bidrag til elektrisitetsproduksjonen i Norge» er ikke bare en klisjé, men også en snedig løgn. Det er for oljeutvinningen på sokkelen NVE går sin spissrotgang. Den trenger enorme mengder kraft både til drift og trykkstøtte, og oljeindustrien er ikke klimavennlig.
I en global handelsparodi der samme varer fraktes flerfoldige ganger over jorden med fly, bil og skip, skal oljen ukritisk omdannes til klimagasser og annen forurensning. Selve formålet med oljeutvinningen er nettopp å bidra til klimautslipp ved oljen og gassen som pumpes opp. Og til dette skal det brukes «miljøvennlig kraft» som legger kysten øde for folk og fugl. Denne dobbeltmoralen har NVE lagt seg flat for, og byr seg verken om innbyggere eller kommunestyrer i vårt langstrakte land.
Storindustrien betrakter seg selv som hersker av føydalsamfunn på kysten og har ingen kvaler for samfunn og enkeltpersoner som får livet ødelagt av svisjende monstre dag og natt. Og vi registrerer at heller ikke NVE og de statlige marionettene har problemer i så måte. For dem er mennesker og natur underordnet oljekapitalen. Det er fortvilende at samtlige partier på Stortinget med eller uten hjemmelaget miljøstempel, også ser ut til å overse motstanden fra lokalbefolkningen.
Norge går så det griner. På grunn av det enorme tempoet i oljeutvinningen, slipper vi opp for arbeidskraft, strøm og på verdensbasis meget snart også olje. Naturvernerne (Norges Miljøvernforbund er det hederlige unntaket) har latt seg kjøpe, og fremmer krav om at deres matmor, oljeindustrien, må få fornybar strøm for å fremstå miljøvennlig i en verden som skal bedras. Jeg opplever at demokratiet er satt ut av spill i kampen om kysten.
Vindkraftanlegg i dagens dimensjoner betyr så store inngrep i menneskers liv at det ikke må tillates at noen overkjøres. Det dreier seg om en kamp mellom forgjengelige næringsinteresser og uerstattelige verdier for land og folk. Og i dette tilfelle er det næringsinteressene ved oljeindustrien og ikke norsk natur som er ansvarlig for klimautslipp og kraftkrise i kraftlandet Norge.
NVE har med de siste tildelingene vist for all verden at deres frihet til å vurdere miljøfarlige vindkraftanlegg er sterkt svekket. Ministrene i regjeringen er bondefanget av egenerklæringer fra en tid da vindmøller var små søte prøveprosjekter i en lysegrønn forestillingsverden. Nå har de kniven på strupen fra klimafundamentalister som ikke lar seg påvirke verken av blodstenkte ørnevinger, fraflytting av desillusjonerte småsamfunn eller kollaps i landskap og artsmangfold. Ufriheten lammer og bedøver.
Friheten er sprengkraften i lokaldemokratiet. Friheten til å se solen gå ned uten overflodssamfunnets gudebilder veivende i horisonten. Friheten til å verne hjem, natur og land. Friheten til å kjempe for det vi tror på og som gir livet verdi. Og vi har ingen grunn til å la være.

<<< Tilbake